Treningsanlegg
Et klimaregnestykke + en makebytte-joker = Årø som endelig lokasjon for MFK sitt nye anlegg. Myra på Jendem er bare å glemme.
Legg merke til området B16 i bildet under. Og så kan du tenke på Retiro-skogen.
Flaggskipet blir
MFK sitt nye treningsanlegg for elitesatsingen skal selvsagt ikke plasseres i Aukra kommune. Det skulle tatt seg ut.
Dette er en no-brainer, et udiskutabelt premiss både i MFK og på Molde rådhus.
MFK kommer ikke til å si det høyt.
Men for kommunen er flaggskipet med visstnok 120 arbeidsplasser (om lag 70 årsverk?) en altfor viktig aktør til at man vil tillate de å rømme utenrix.
Molde Høyre har antageligvis også et aldri så lite nominasjonshorn i siden til gossingene. Nok bare det, si.
Alle skal med
MFK og MK har en stund signalisert at de “skroter” Årø. Og så har de visst ikke det likevel, leser vi nå rett før helgen.
Kan det likevel være mulig?
Statsforvalteren, som i møter har sagt at å ta matjord på Årø ikke er en “farbar vei å gå”, ser ut til holde på sitt.
Som de pleier i alle plansaker, si!
Hovedinnvendingene fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal kan oppsummeres slik (og dette er ordrette kulepunkt fra møtereferat fra et tidlig veilledningsmøte mellom partene den 6.12.23):
“Regjeringens Jordvernstrategi med mål for jordvern er betydelig innskjerpet i 2023.
Nasjonal jordvernsstrategi fastslår at kommuner skal vekte jordvern høyt i lokal arealpolitikk.
Norge skal ikke bygge ned mer enn 2000 daa i året, og kvoten blir ofte «brukt opp» av samferdselsprosjekter.
Fylkestinget har vedtatt et jordvernsmål på nedbygging av maksimalt 100 daa i året.
Mye matjord i fylket forsvinner til samferdselsprosjekt.
Statsforvalteren er generelt imot nedbygging av matjord
Mulig/trolig innsigelse dersom det planlegges å bygge ned matjord.
Dersom matjord skal bygges ned vil det bli stilt krav om flytting av dyrkbar jord.
60 daa dyrkamark/matjord som forsvinner, det er mye.
Mulighetsstudie gir statsforvalteren et grunnlag til å uttale seg, men gir et litt snevert bilde av helhetssituasjonen. Mulighetsstudien bør ha et større helhetsbilde for å få «tidlig» avklaring om eventuelle innsigelser.
Forslagsstiller må se på alternativ til å bygge ned dyrkamark/matjord.
Statsforvalteren vil kunne gi et grundigere svar til varsel om oppstart dersom ulike alternativer er godt vurdert/utredet.”
I samme møte spør TPNM-kommunalsjef i Molde, Lisbeth Smørholm:
“Spørsmål til [statsforvalter] - Statsforvalteren i Møre og Romsdal:
Være eller ikke være for dyrkamark? Hvis jordvernet er så tydelig, hvor langt må man gå i prosessen før man får avklart med statsforvalteren at det eventuelt ikke går?
Svar fra […..], Statsforvalteren i Møre og Romsdal:
opplys saken så godt som mulig ved varsel om oppstart. Vurdering av ulike alternativer burde være med så tidlig i prosessen som mulig slik at Statsforvalteren får et tilstrekkelig grunnlag å vurdere før de kommer med sin uttalelse.
Vekting av ulike verdier som jordvern skal håndteres i planprosessen, men jordvern står sterkt.”
Alle de relevante aktørene; MFK, MK og innspillsmyndighetene (SF, MRFK, SVV), var med på dette møtet.
Kulepunktet om samferdselsprosjektenes oppspising av “arealkvoten” lar vi ligge med å fastslå som Dylan:
The times they are a changing….
Trigger-happy administrasjon
Møtereferatet vist ovenfor er bare en liten del av kontakten mellom partene.
Kommunalsjefen har selv vært av de mest aktive for å drive frem en løsning i retning MFK sitt førstevalg.
Spørsmålet er om de gjorde, og gjør, nok for å overbevise statsforvalteren. Om det i det hele tatt er mulig.
De må åpenbart også vurdere den politiske risikoen ved å utfordre en mulig innsigelse: Først megling, deretter departementsbehandling.
Makebyttet
Men kommunen har jobbet for å kna dette til. Det skal de ha.
Kommunen foreslo tidlig å gjøre et slags areal-makebytte på Årø (erstatte tap av matjord på Krohn-marka med varig vern felt B16 jf. kartet øverst her).
Men dette argumentet kan altså lett styrkes med flere momenter. I alle fall dersom man ikke kommer videre med statsforvalteren., og saken går helt til topps.
Nå - med en AP-statsråd på plass - må kommunen steppe opp gamet og ta sjansen på, i verste fall, en konfrontasjon.
Argumentene
Se på bildet en gang til:
B16 består av 31 dekar i en kombinasjon av lauvskog og dyrka mark. Hele området er på om lag 40 dekar, og - TA-DA! - i kommunal eie.
MFK har signalisert et behov for å leie 53 dekar fra Krohn-eiendommen.
B16- området er i kommunens planer avsatt til fremtidig boligformål - riktignok ikke detaljregulert som det pr. i dag, men et område som kan bevares videre til evig tid - og bidra til klimagassbinding videre (spesielt gjelder dette skogen der, om lag 9 dekar.)
Dette argumentet alene ser ikke til å ha nådd helt inn - ennå - hos statens folk.
Uansett:
Klimaregnskapet for den tapte matjorda i Årø-alternativet versus tap av Retiroskogen er argument nok.
Miljødirektoratet har laget et regneark som regner på opptak og utslipp ved arealbruksendringer.
Under ser du resultatet for hhv. Retiro og Årø, med analyseperide på 20 år:
Forutsetninger:
Kart-utsnittene under er hentet fra NBIO sin kartløsing Kilden.
Retiro:
I utregningen (kommer under her) forutsettes et moderat areal: 50 daa nedbygt areal. Dette er vel ikke avklart, annet enn at MFK har antydet et behov for 55-60 daa.
Litt usikkert er det vel også hvor mye skog som faktisk fjernes, men om vi ser på MFK-skissene: det ser da vitterlig ut som at de vil lage plener og gangstier, med noen trær rundt…
Årø:
I utregningen forutsettes 53 daa nedbygt areal. Dette er det spesifiserte antallet daa MFK har satt for matjorden som må bygges ned på Krohn-gården.
Hva med de store inntektene for salg av den kommunale skogen?
De er betydelige, ifølge kommunens byråkrater. Faktisk anslår de at en “leasingavtale” med MFK vil gi om lag 5 mnok i året i over 40 år.
Er det så mye, da?
Hva blir den diskonterte nåverdien for kostnader for tap av areal? Slikt regnes det på i andre saker, for eksempel nedbygging av areal for veganlegg og hyttebygging osv.
Og hva er betalingsvilligheten for rekreasjon og friluftsliv i urørt natur? Slikt kan man også putte inn i samfunnsøkonomiske analyser.
Bygningene på Retiro
MFK-avtalen vil redde bygningene, sies det. Og det kan nok hende. Men hva har kommunen tenkt å fylle de med?
Det er heller ikke utredet hvilke muligheter som ligger i ulike offentlige tilskudd og støtteordninger innen bygningsvern.
Og uansett: jobben med både skogen og bygningene kan utføres med gode lokale krefter i frivilligheten.
For eksempel med utgangspunkt i Retiroskogens venner.
MFK-myra på Aukra
Tilbake til statsforvalterens ønske om å “utrede flere alternativer”:
Hva med det allerede ferdig regulerte (til idrettsformål) området på Jendem i Aukra?
Jo, lykke til med innfyllingen i NIBIO-regnearket over her.
Jeg tror ikke hverken Aukra kommune eller MFK sin plankonsulent, Arkitektkontoret BBW AS, var så opptatt av dette med myr og karbonbinding tilbake i 2014.
Som BBW skriver i plandokumentet:
“Delar av området kan karakteriserast som myr”……….
Uansett.
Årø-alternativet er vinn-vinn. Et klima-, samfunns- og norges-mest-næringsvennlige-kommune-forlik ut av ville helvete.
Årø er rett og slett best - ingen protest!
Bare se:
